Hva skjer når man starter et studie knyttet til livet på digitale (sosiale) plattformer, samtidig som man misliker flere av de digitale (sosiale) plattformene, og ønsker å redusere ens tid på nevnte digitale (sosiale) plattformer?
Denne bloggposten inneholder ingen bilder, fordi less is more.
Green house, Clubhouse, bauhaus?
Starten på 2021 og et nytt sosialt medium vokser frem. Enda et, tenker du kanskje. Litt podcast-aktig, men mer samtaleorientert - ifølge folk på andre sosiale medier. Sosialt for de av oss med iPhone, da. Og med invitasjon til appen. Og for de som tør å prate, de av oss uten et hint av sosial angst. Småirritabel som jeg er, var det også irriterende med konstante varslinger om samtaler i et rom, når alt jeg ønsket var noen minutters stillhet fra omverdenen. Nå har jeg skrudd av varslene. Tror ikke Clubhouse er for meg. Foretrekker greenhouse, jeg. Eller Bauhaus.
En annen pågående pandemi jeg ønsker å se slutten på
Nye sosiale medier går meg forbi. Jeg har aldri hatt TikTok, men har blitt utsatt for utallige danser via venner siden korona startet. For en måned siden skulle jeg ha en presentasjon om TikTok. Pappa sier bestemt at jeg må laste det ned og gjøre meg kjent med det jeg skal snakke om, og jeg nekter. Kan bli litt sta drittunge, bare på trass. Jeg skal aldri ha den appen, fordi den gjennomsnittlig stjeler minst tre timer av dagen til folk (kilde: venner). Nå er det ikke sånn at jeg er så travel og fornuftig bruker disse tre timene jeg har til overs likevel, men de skal i hvert fall ikke brukes til scrolling på den appen.
De aller fleste vennene mine som har TikTok, bruker timesvis på å spamme meg med å videresende ekstremt lite morsomme videoer videre til meg på Snapchat. Jeg svarer “hahaha ler”, selv om jeg så og si aldri har sett en hel video som har blitt tilsendt fra TikTok. Dette MÅ ta slutt. Jeg har fått nok. Appen gjør meg til en løgner som vil please vennene sine, fordi ingenting føles mer avvisende enn å sende noe en tror er morsomt, for så at personen ikke svarer - eller verre, ikke synes det er morsomt.
Hvem vil jeg være?
Hva skjer når en person med psykologiutdanning og skeptisk og tidvis negativt blikk på det meste, gjør en liten 360 i livet, og satser på en karriere innen digital markedsføring? Det som har skjedd, er at jeg har blitt mer bevisst på hva jeg bruker tiden online på. Jeg har lest en bok om digital minimalisme, og har begynt på en bok om atferd på nett. Har skrevet en artikkel om aktiv og passiv bruk av sosiale medier. Det resulterte i at jeg den siste tiden har tatt flere bilder og gått inn for å dele det på Instagram, med blandede følelser. Får litt angst av at jeg er en person som plutselig poster regelmessig på sosiale medier, tar meg selv i å sjekke mobilen for likes, og blir til en jeg misliker. Samtidig har det gitt meg en form for glede. Jeg har chattet med folk jeg ikke har snakket med på lenge. Bekreftelse i form av likes og respons på stories helt ok det også. Jeg har full forståelse for folk som poster daglige selfies for å få bekreftelse, men jeg synes fremdeles det er teit og ønsker å unfollowe alle som gjør det.
Som digital markedsfører som skal være oppdatert på trender, ønsker jeg likevel å konkludere med at jeg kommer til å holde meg til de sosiale mediene jeg allerede bruker. Jeg har vanskelig for å ta i bruk nye plattformer, orker ikke å bruke energi på det, og det er faktisk noe jeg vil fortsette med. Hvorfor skal jeg legge inn en innsats for å få en ny avhengighet? Jeg liker å tro at en karriere innen digital markedsføring og en mild form for digital minimalisme kan sameksistere.
Så får jeg bare fortsette i rekrutteringsbransjen, og satse på at TikTok eller Clubhouse ikke blir den ultimate kanalen hvor jeg kan nå ut til IT-folk.
留言