Jeg er en hykler. Og jeg innrømmer det - kanskje for første gang. Jeg har lagt meg i senga. Ikke for å sove, men for å se litt av en serie, godt pakket inn i dyna. “Nå er jeg trøtt nok til å sovne,” tenker jeg og legger macen ned på gulvet. Likevel tar jeg opp mobilen, og setter på en podcast med automatisk stopp på 15 minutt. Etter de 15 minuttene sovner jeg - ja, selv når det er fullmåne.
Hvorfor gjør dette meg til en hykler, spør du? Jeg har først og fremst dedikert store deler av utdanningen min til fag og oppgaver om søvn og døgnrytmer. Jeg har skrevet en kronikk om aktiv og passiv bruk av sosiale medier, hvor jeg blant annet satte meg inn i mobilbruk på kveldstid og dets innvirkning på søvn. Jeg leser regelmessig og skriver (mindre regelmessig) både om digital minimalisme og en tilnærming til minimalisme som livsstil. Resultat? Kognitiv dissonans.
Selvfølgelig tar jeg meg selv i at jeg er en hykler nettopp denne kvelden, fordi jeg hører på en podcast om stillhet med Erling Kagge. Her nevnes filosofen Pascal, som sa noe sånn som at menneskets største problem er at vi ikke kan sitte stille i et rom. Jeg liker å tro at jeg liker stillhet, men så rakner hele forestillingen min om meg selv fordi jeg noen netter trenger en podcast for å sovne.
Tortur eller fokustriks?
Studier viser at internettbruk på kveldstid fører til dårligere søvn, blant annet gjennom senere innsovning. Men det kan også se ut til at dårlig søvn eller trøbbel med innsovning når man først legger seg, fører til økt bruk av internett og sosiale medier på kveldstid. Jeg skriver internett, fordi det også gjelder podcast og Netflix og you name it. Morten Ramm har en sovepodcast, og det finnes ting som sleep stories. En annen (selvfølgelig amerikansk) studie, viste at flere av deltakerne heller ville gi seg selv elektrisk sjokk, enn å være alene med sine egne tanker i opp til 15 minutter. 15 minutter! Tenk litt på det.
Hvorfor har det blitt sånn? Har vi vendt oss til all støyen rundt oss, i den grad at vi ikke lenger takler stillhet? Vi blir eksponert for ytre støy mer eller mindre konstant, visuelt og gjennom lyd, online og offline. Ironisk nok kjøper flere og flere headset med noise cancel, mens betaler massevis for å dra på silent retreat. Klamrer vi oss til støy fordi vi er ensomme, eller har det blitt en så sterk vane at vi ikke klarer å bryte den? Trives vi ikke i vårt eget selskap, med våre egne tanker?
Man stort sett forsket på effekten av ulike lyder og musikk, ikke på stillhet. I 2006 ønsket Bernardi og kolleger å undersøke den fysiologiske effekten av musikk. Mellom de ulike musikalske innspillene, fulgte det to minutter stillhet. Bernardi fant ut at disse to minuttene med stillhet var mer avslappende enn “avslappende” musikk.
Jeg kom nylig over en artikkel om et selskap som hadde begynt å sette av “stilletid”, både online og offline, hele arbeidsperioden før lunsj. De skulle ikke prate med hverandre, ha møter, sende mailer, være på mobil. De skulle jobbe. Det tok en lenger periode før de klarte å venne seg til det, men i ettertid har det vist seg at teamet ble 23% mer effektive, så produktive i den grad at de kunne ta seg fri fredag ettermiddag fordi alt var gjort, og de følte seg mindre stresset.
Verdien i å ta bort, ikke legge til
Det er noe fint med stilletid. Lydløs mobil, varsler av. Hva om vi kaller det tid fri for distraksjoner? Jeg tror det er på tide at jeg legger mobilen i et annet rom når jeg skal konsentrere meg, enten det er i form av å skrive en tekst, lese en bok eller se en film. Jeg tror også det er en idé å logge seg av mailen noen timer ila dagen - som regel brenner det ikke.
Vi kan ikke alltid unnslippe støy. Selv om de fleste har hjemmekontor nå, vil det komme bråk utenfra, mobilen vil plinge, og du hører kanskje de du bor med surre rundt. Eller så hører du naboene ommøblere døgnet rundt. Noen ganger føler jeg meg litt ensom, og drar ut i en park for å lese bok, eller på en kafe for å skrive. Jeg tror for min del at det er på tide å omfavne stillheten i tiden fremover. Det være gjennom en teknologi-detox før leggetid, pusling eller tegning uten en podcast på, gåtur uten lyd i ørene, 10 minutter meditasjon… eller bare å flytte ut på landet. Jeg tror vi må bli mer bevisste på hvorfor har vi så stort behov støyen, når den gjør oss mindre produktive. Når den gjør at vi sover dårligere. Eller når den gjør at vi er mindre til stede i det som faktisk skjer ute i verden.
PSA: siden jeg begynte å skrive på denne teksten for to uker siden, har jeg kun hørt podcast én gang før leggetid.
Comments